Tiden har stått stille

I NOAHs forrige kåring fikk arbeiderpartiet honnør for å ha vedtatt avvikling av pelsdyroppdrett. Men samtidig hadde de sittet åtte år i regjering uten å gjøre annet enn å trenere et forbud. Som opposisjonsparti har AP igjen tonet flagg for pelsdyrene i Stortingssalen, men hvor viktig vil det være for dem å få til forbud hvis de igjen setter seg godt til rette sammen med SP i regjeringsstolene?

AP har tatt et viktig standpunkt i pelsdyrsaken, men med sitt 2017-program har de stagnert på dyrevelferd. Det er fortsatt kun pelsdyrene som nevnes i programmet på en, for dyrene, fordelaktig måte. Ordet ”dyr” forekommer kun med hensyn til pelsdyr, marin forsøpling og rovdyr i programmet. Og rovdyrene fremstilles på en overveiende negativ måte til tross for at de vil ha ”levedyktige rovdyrstammer”. Det settes likhetstegn mellom levedyktig og de bestandsmål Stortinget har satt - til tross for at miljøjurister har erklært disse målene i strid med Bernkonvensjonen. Videre vil AP ha skyting av rovdyr når ”bestandsmålet er nådd”, og dømmer dermed i klartekst rovdyrene til en varig plass på Artsdatabankens rødliste. Det er også en setning med om at ”rovdyrpolitikken blir sett i sammenheng med målet om økt matproduksjon”. Dette står i kontrast til vedtak om å ”stanse tap av arter” og ”ta vare på urørt natur”. AP vil også drive ”god tilrettelegging for jakt og fiske”, uten å nevne med et ord at disse hobbyene også medfører store konsekvenser for dyrs velferd. Programmet har ikke et eget dyrevelferds-kapittel slik flere andre partier nå har.

Ikke ett sted nevnes kjøttproduksjon som miljøproblem i programmet, og ordet ”vegetar” forekommer ikke. Derimot ønsker AP mer tareproduksjon under havbruk, men samtidig er det stor fokus på å legge til rette for fiskeoppdretten.

APs store stortingsgruppe ser ut til å ha få politikere som virkelig er engasjert i dyrevelferd. De følger partiets pelsdyr-vedtak lojalt, men tar opp få andre saker med betydning for dyrevelferd. Derimot har partiet flere aktive landbrukspolitikere som ikke går av veien for å tale næringenes sak - og i rovdyrpolitikken har AP-representanter ikke stått tilbake for SP i rovdyrfiendtlighet. Dessverre er det heller ingen synlig opposisjon mot disse tonene fra andre partimedlemmer. Når man samtidig ser at ”dyrevelferd” nærmest er fraværende som ord i partiets egne fora, gir det et beklagelig bilde av at dyrene kommer langt ned på listen for dette partiet. Er det nok at de er det største partiet som har gått inn for avvikling av pelsdyroppdrett? Og kan man stole på at de vil prioritere et slikt vedtak dersom de får makt?

Leverte på dyrepoliti

Fremskrittspartiet kom dårlig ut i NOAHs forrige kåring, og omtrent det eneste de hadde i programmet som omhandlet dyrevelferd var dyrepoliti. Men partiet har overrasket i positiv forstand, og gjort maksimalt ut av et magert utgangspunkt. De har fått på plass den ene forbedringen de lovet, og flagget den høyt politisk med tre ministre som alle offentlig snakket om viktigheten av at politiet prioriterer vold mot dyr. NOAHs samarbeid med FrP gjennom dyrepoliti-prosessen var svært god, og tiltaket har ført til reell holdningsendring i samfunnet og ikke minst i politiet.

Videre har NOAH hatt møter med nesten alle stortingsrepresentanter fra partiet, og flere har et betydelig engasjement for dyr - som de også har vist i ulike sammenhenger. Flere ønsker en slutt på pelsdyroppdrett, selv om det er mindre synlig utad. Med hensyn til hundeloven er FrP en pådriver internt i regjeringen for å gjøre loven mer dyrevennlig. Og vedtak om endring i Dyrevelferdslovens § 32 som gjør det lettere å omplassere vanskjøttede dyr, samt regler som gir Mattilsynet mulighet til å nekte bruk av eksotiske dyr i sirkus, har kommet til under FrPs ministre.

Baksiden av medaljen er selvsagt at FrPs landbruksminister har ansvaret for at pelsdyroppdretten fortsetter som før - stikk i strid med programmets løfte om å ”gjennomgå regelverk knyttet til dyrevelferd for pelsdyrnæringen spesielt og dyrehold generelt, for å sikre at dyr ivaretas på en god måte”. FrP har legalisert kommersielt salg av reptiler, og økt konsesjonsgrensen for kyllinger. Dersom det er penger å tjene på å ikke ta hensyn til dyr, virker det som om omtanken for dem faller raskt.

Og ser man på programmet som nå skal styre politikken de neste årene, er det ikke bare et, men flere, sørgelige kapitler: Når det gjelder landbruk er gjennomgangsmelodien at man skal øke volumet (da også antall dyr) og ”avskaffe og forenkle lover som idag begrenser bøndenes frihet”. Hvordan det henger sammen med strenge regler for dyrevelferd er vanskelig å se for seg. Fiskeoppdretten skal også økes, nye arter utnyttes og "levendelagring” av fisk utvikles. De har et aktivt standpunkt for sel- og hvalfangst, og vil ”sikre muligheten for eksport av sjøpattedyr”.

Talende nok omtales rovdyr under landbrukskapittelet og ikke under ”natur og miljø”. FrP vil ikke bevare ulven. De vil ha bort beskyttelsessoner for rovdyr og vil generelt gjøre det lettere å skyte dem. De vil ha ”lokal forvaltning av vilt” - hvilket vil gå ut over flere truede arter enn rovdyrene. Under kapitlene om natur og miljø nevnes knapt nok dyrene, og den røde tråden er å legge til rette for menneskelig bruk av ulike slag. Under klima, er det ikke ett ord om vegetar, men så nevnes heller ikke så mange andre tiltak.

FrPs fremtidsvisjon inkluderer også forskning på de omstridte, og for dyr svært lidelsesfulle, xenotransplantasjonene, bruk av dyreorganer til mennesker - som per i dag er forbudt å utvikle i Norge.

Imidlertid har FrPs program fått et eget kapittel om ”Veterinærtjenester og dyrevelferd”. Her understreker de viktigheten av veterinærtilgang, og sier at ”Norge skal ha et sterkt dyrevern". Det eneste konkrete løftet er at ”ordningen med dyrepoliti gjøres landsdekkende".

Alt i alt har FrP i regjering fått til mer for dyrevelferd enn andre med bedre utgangspunkt - og det med god hjelp fra Venstre. Partiet har politikere som bryr seg genuint om flere viktige dyrevelferdssaker. Derimot har partiet også noen av de verste på dyrevelferd, og i partiprogrammet er det strengt talt denne fløyen som stort sett har fått gjennomslag. Med FrP ved roret kan man ha håp om å få gjennomslag for mindre enkeltsaker, særlig vedrørende familiedyr. Samtidig må man være forberedt på at kommersielle interesser overkjører produksjonsdyrene, og med en generell og litt inkonsekvent skepsis til ”forbud, påbud og regler” kan viktige strukturelle endringer for dyrene bli vanskelig.

Debatten er i gang

Høyre har hevet standarden siden bunnnivået ved NOAHs forrige kåring. Likevel gjør tilbakeslag i både pels- og rovdyrsaken det vanskelig å vurdere partiet. På landsmøtet 2017 var disse to sakene oppe til debatt, og i begge avstemninger vant dyrefiendtlige krefter frem. Imidlertid blir det feil å trekke Høyre alt for mye for det dårlige standpunktet om å ”tillate en pelsdyrnæring i Norge basert på strenge dyrevelferdsmessige kriterier”: For grunnen til at saken i det hele tatt kom til votering, var forslag om å få Høyre til å gå inn for avvikling fra en gruppe sentrale Høyre-representanter. Det faktum at partiet har vært åpne om uenighet i pelsdyrsaken, og at flere sentrale politikere har støttet et forbud, styrker pelsdyrenes sak, og reflekterer den prosessen også AP var igjennom før sitt vedtak om avvikling.

På samme måte er det vanskelig å vurdere Høyre i rovdyrsaken. Vedtak om ”regional forvaltning, respekt for eiendomsretten og enkeltmenneskers og lokalsamfunns livskvalitet” taler sitt språk - stikk i strid med å ”ivareta artsmangfoldet (...) innenfor rammene av Bernkonvensjonen”. De vil ”følge opp ulveforliket på Stortinget, med mål om å redusere belastningen med ulv”. Og dette strider, som deres egne statsråder har påpekt, mot de samme lover og konvensjoner de vil følge. Miljøministeren fra Høyre har reddet flere ulver fra nedskyting, mens deres representanter på Stortinget har gått i bresjen for utrydding - og andre Høyre-folk igjen har kritisert disse for utidighet.

Nytt av i år er at Høyre har innført et eget underkapittel om ”Dyrevern og dyrevelferd”. Her siteres dyrevelferdsloven om egenverdi, omsorg, respekt og god livskvalitet. De vil fortsatt at ”Norge skal ligge i fremste rekke når det gjelder dyrevelferd.” Til forskjell fra før, er det nå noen konkrete punkter om hva dette betyr. De vil utvide prosjektet med dyrepoliti, ha ”høye minstekrav til dyrevelferd” og utrede ID-merking av hund og katt. Det skal heller ikke glemmes at Høyre i regjering har støttet FrPs initiativer for bl.a. dyrepoliti.

Videre har det skjedd noe positivt i Høyres bevissthet rundt kjøttindustrien. De ønsker at ”forbrukerne skal få mer informasjon om produksjonsmetodene for kjøtt”, de tar ”utfordringene knyttet til klima, folkehelse og dyrevelferd alvorlig” og ”ønsker derfor å legge til rette for at det skal bli enklere å ta grønne, sunne og dyreetiske valg som forbruker”. De erkjenner indirekte problemene ved kjøttindustrien og vil ”stimulere til forskning på miljøvennlige alternativer innen matproduksjon og husdyrhold”. Fiskeoppdretten vil de derimot ha vekst i.

Høyre har i praksis ikke gått i bresjen for dyrevelferd, men de har sentrale enkeltpolitikere med vilje til å ta en kamp for både dyrevelferd og natur. I hvor stor grad disse er villige til å bruke sin politiske kapital på å drive disse sakene over tid, vet man ikke. Derimot vet man at Høyre også har andre sentrale politikere med et glødende engasjement mot dyr, særlig mot rovdyr. Og at disse er villige til å gjøre hva som helst - inkludert oppfordre til brudd på lover og konvensjoner - for å true igjennom viljen sin. Høyre liker å se på seg selv som et kunnskapsbasert parti, og det er tilløp til at kunnskap om problemene for dyr og natur begynner å få fotfeste. Men hvor langt holder dette for Høyre som også bygger sin ideologiske grunn på vernet av eiendomsretten, når innbitte næringspolitikere krever ”eiendomsrett” over alt som lever?

Rører det seg under stille vann?

KrFs svake profil på dyrevelferd, videreføres i det nye programmet. Men under overflaten ligger begynnende debatter om ”skaperverkets” stemmeløse.

Fortsatt skiller KrF seg noe positivt ut med hensyn til dyreforsøk, da de er imot bioteknologi og vil ”avgrense omfanget av dyreforsøk, og i størst mulig grad erstatte dette med moderne teknologi”, samt at ”produkter testet på dyr skal merkes”. Imidlertid har ikke partiet vist noen praktiske initiativer for forsøksdyrene.

På den negative siden er de fortsatt for sel- og hvalfangst og vil jobbe for "aksept" av fangst av sjøpattedyr. De vil ha oppdrett av flere arter innen fiskeoppdrett, og ”levendefangst og levendelagring av villfisk”. Men samtidig vil de ikke ha vekst i oppdrettsnæringen ”før miljøproblemene i næringen er under kontroll”.

De viser ikke mye omsorg for ville dyr, og vil ”legge til rette for jakt og fiske”. KrF mener vi må ta vår ”naturlige del av ansvaret” for rovdyrene, men vil samtidig ha lokal forvaltning, ”raske uttak” og ”forhindre at bjørn, ulv, jerv og gaupe etablerer bestand utenfor kjerneområdene”. Det er tydelig at ”hensynet til matproduksjon og beitenæringer tillegges betydelig vekt i rovdyrpolitikken”.

KrF har nå riktignok fått et eget underpunkt under landbruk som heter ”Dyrehold og pelsdyr”. Her står det at det skal stilles ”strenge krav til leveforhold for husdyr som så langt som mulig ivaretar dyrenes naturlige behov”. Samtidig klages det i landbrukskapittelet over at løsdrift for kyr går ut over lønnsomheten. KrF mener videre at ”det må stilles krav til pelsdyrhold som ivaretar dyrenes naturlige behov”. Dette kan tolkes svært vidt, og det var derfor den dyrefiendtlige fløyen i KrF stemte for denne formuleringen og med nød og neppe - med én stemme - vant over alternativet, hvor gravemuligheter for rev og svømmemuligheter for mink ble presisert. NOAH var tilstede på landsmøtet, snakket med en rekke delegater, og lyttet til innleggene som ble holdt. Tett på viser mange av KrFs politikere et langt større engasjement for dyrevelferd enn det man kan lese ut i fra deres aktive politikk. Men i politikken er det ikke nok å ha hjertet på plass - stemmen og handlekraften må med.

Når det gjelder miljø, mener KrF at ”naturen har stor egenverdi”, og de har en rekke punkter om miljø og klima. Men punktet der de gikk inn for redusert kjøttkonsum er fjernet, og de nevner nå ikke denne problemstillingen.

Selv om det så smått begynner å diskuteres dyrevelferd i KrF, og de har fått et eget lite underpunkt om temaet, synes det tydelig at KrF verken i kunnskap eller prioritering er sterke på dette området.

Best på å være verst

Tilrettelegging for kjøttproduksjon, økt fiskeoppdrett, mer jakt og fiske, forbruk av naturen fremfor fredning og vern - Senterpartiet er seg like. Ved NOAHs forrige kåring nådde ikke SP engang opp til skalaen, deres politikk er gjennomgående dyrefiendtlig og prioriterer næring fremfor hensyn til dyr, uansett sak. Riktignok har partiet begynt å bruke ordet ”dyrevelferd”, men sammenhengene er jevnt over ikke for å bedre dyrenes situasjon, men for å støtte opp under bruk av dyr, eksempelvis i pelsnæringen.

Det er ikke noe eget dyrevelferdskapittel i programmet denne gangen heller, men ordet nevnes tre ganger: SP vil ”opprettholde og utvikle et godt og strengt regelverk for dyrevelferd basert på kunnskap om dyras behov.” Det høres fint ut, men man forstår at de med dette mener at situasjonen er bra nok som den er for dyr i bur og binger. Det avsløres også når de fremhever produksjonsdyrenes situasjon, og vil ha ”tilsvarende høy standard hos kjæledyrene”. Neste gang ordet nevnes er det for å ”videreføre den norske pelsdyrnæringa og stille strenge krav til dyrevelferd”. I Stortinget viste SP tydelig at de med ”strenge krav” mener at alt skal være som før. Tredje gang nevnes ordet for å støtte opp om økt avløsertilskudd til husdyrholdere på ferie.

Rovdyr vies stor plass i programmet, og SP vil at ”rovdyrstammene holdes på et begrenset nivå”, de ”arbeider for reduserte bestandsmål for alle de store rovdyra” og vil ikke ha ulv i Norge. Selvsagt vil de ha lokal forvaltning og at lokale meninger om rovdyr skal ”vektes tungt”. Hensyn til beitenæring skal ”prioriteres høyere enn hensyn til de store rovdyrene”. Av jaktmetoder vil de jobbe for å bruke svært kontroversielle metoder, som ”løs på drevet halsende hund” (plotthunder) og ”tekniske hjelpemidler som drone, scooter, helikopter osv.” i rovdyrjakt.

Bare unntaksvis har SP støttet opp om vedtak som vil være til det beste for dyrene, og da gjerne i de sammenhenger hvor det er næringsinteresser som også ser fordeler av vedtaket, som eksempelvis motstand mot økt kyllingkonsesjon. Men de stemte også for mer penger til kontroll av dyreforsøk - noe både NOAH og deler av dyreforskningsmiljøet selv var for.

SP holder fortet som Norges mest dyrefiendtlige parti, og ble av Cicero (senter for klimaforskning ved UiO) også vurdert som partiet med dårligst klimapolitikk høsten 2016 - de rangerte under både Høyre og FrP. Problemet er at SP i regjering alltid sikter etter den posisjonen som også har ansvaret for dyrepolitikken; landbruksministeren. Her kan de sitte og vokte næringenes interesser og stagnere og trenere fremskritt for dyr.

Har større potensiale

SV stemmer dyrevennlig ved voteringer, stiller noen stortingsspørsmål om dyrevelferd og har hatt politikere som har debattert godt for dyrene. SV har også tatt sin del av ansvaret i både pelsdyr- og rovdyrsaken, og enkeltpolitikere har vært meget viktige for den offentlige debatten rundt dyr. Men i et lite parti er det vesentlig hvem som utgjør partiet. Når flere av de som har vist ryggrad og vært mest synlige i dyrevelferdssaker nå går ut av rikspolitikken, hvem vil komme inn?

SVs troverdighet som et parti som er villig til å ta en kamp for dyrene ble svekket etter samrøret med SP og AP i regjering - til tross for at enkeltpersoner i SV jobbet hardt for bedre løsninger. I opposisjon har ikke SV prioritert å vise initiativ i dyrevelferdssaker i den grad man kunne forvente, men de har likevel vært en støttespiller når andre partier har vist initiativ.

I forrige partiprogram, hadde SV, ved hjelp av NOAH, fått sitt første dyrevelferdskapittel med mange viktige vedtak. Men mens NOAH har vendt blikket mot høyresiden, som sårt trengte en oppdatering på dyrevelferd, har SV ikke klart å vedlikeholde sin dyrepolitikk. I programmet som nå ble vedtatt har de ikke et eget kapittel, og viktige punkter som sirkusdyr, dyreforsøk, dyreverntilsyn og rehabilitering av oljeskadde dyr er tatt ut. Dyrevelferd er omtalt under landbruk, og her vil de ”forby import av foie gras fra tvangsfôrede dyr”, ”forby pelsdyroppdrett” og ”innføre strengere krav til dyrevelferd, spesielt for fjørfeproduksjon.” Det er bra, men det er ikke nok for at et parti skal hevde seg på dyrevelferd.

Derimot har de beholdt erkjennelsen av kjøttindustriens negative konsekvenser. De vil ”redusere kjøttforbruket i Norge” og ”forby salg av kjøtt med tap”. De vil også ”begrense biomassen” i fiskeoppdrett - ikke akkurat individfokus, men et vedtak med betydning for individene.

SV mener vi har ”ingen arter å miste”, de vil styrke Naturmangfoldloven og ”styrke innsatsen for å ta vare på natur som er truet”. Om rovdyr er de fortsatt kortfattede - de vil ha ”levedyktige” bestander. Samtidig sies det at ”utmarksbeite er svært viktig”.

I praksis har SV vist engasjement for rovdyr, pelsdyr og andre dyr i stortingsdebattene. De har vært til å stole på ved avstemninger i Stortinget - de velger ikke profitt foran dyrene. Men hva skjer hvis skjebnen etter valget blir å sitte i regjering sammen med SP og AP igjen? Har de styrke nok, og vil de bruke den på dyrene?

Best på rovdyr

Venstre har kjempet en tøff kamp med regjeringen i rovdyrsaken i år, og langt på vei klart å holde en vernende hånd over Naturmangfoldloven. På rovdyr er Venstre kanskje aller best. I hovedkapittelet ”Ta vare på naturen” er ”Dyr har egenverdi” eget underkapittel, med fokus på å forklare rovdyrenes verdi. De vil ”innføre EUs habitatdirektiv”, noe som vil kreve langt mer av Norge i rovdyrpolitikken. De vil også ”sikre rovdyrenes langsiktige overlevelse både i Norge og Norden”, ”øke bestandsmålet på samtlige rovviltarter basert på faglige anbefalinger” og ”evaluere dagens rovviltnemnder”. Og; ”i den grad rovdyr og husdyrhold ikke lar seg forene, må Norges forpliktelser til å opprettholde levedyktige rovviltstammer gå foran, kombinert med forebyggende tiltak”. Det er også et eget underkapittel om truede arter, og Venstre vil ”øke de statlige bevilgningene til vern av truede arter”. De skriver: ”Vårt mål er at ingen arter og naturtyper skal utryddes som følge av menneskelig aktivitet.”

Under natur-kapittelet er det også et eget underkapittel hetende ”Bedre dyrevelferd”. Venstre vil ”bedre dyrevelferden” og ta ”hensyn til dyrenes naturlige adferd og behov”. Konkrete forpliktelser er å gjøre det ”mulig for Mattilsynet å omplassere dyr som er tatt i forvaring” (en endring som nå er innført); ”innføre forbud mot pelsdyroppdrett og import av pels”; ”opprette dyrepoliti i alle politidistrikt, og styrke Økokrim”; ”stille strengere krav til dyrevelferden i dyrebutikker”; ”stramme inn regelverk rundt transportering av dyr (til slakt)” og ”klargjøre straffeloven slik at dyr har egenverdi jfr. dyrevelferdsloven, og at vold mot dyr er mer alvorlig enn skadeverk mot annen eiendom”. Standpunkt om dyreforsøk, kyllingdrift og ville dyr i sirkus er ute av programmet. Sistnevne er dog en vunnet sak - grunnet NOAHs lokalpolitiske arbeid hvor Venstre har vært en hyppig støttespiller.

Venstre anerkjenner fortsatt at ”produksjon av kjøtt bidrar til klimagassutslipp.” Men de er likevel for svake i omtalen av viktigheten av å kutte kjøttforbruket. Når de ”vil legge mer vekt på hvilken type kjøtt vi spiser”, istedenfor å si rett ut at det kreves stimulanse til vegetar-innovasjon, blir det for svakt av et miljøparti. Likeledes er det uventet bakstrebersk at Venstre vil at ”alle sjøpattedyr- og fiskebestander i norske farvann skal høstes”, og ”sikre at flere får tilgang til jakt og fiske” - uten et ord om dyrevelferdsmessige konsekvenser.

Venstre har bidratt til reelle endringer for dyr som samarbeidsparti - uten Venstre ville veien vært tyngre for viktige vedtak som dyrepoliti og sirkusdyr-forskrift. Det er Venstre som tok kampen for statsstøtte til NOAH i budsjettforhandlingene, som har tatt initiativ til endring av hundeloven og som har beskyttet Naturmangfoldloven og ulvene. De har en egen dyrevernpolitisk talsperson på Stortinget, og deres miljøpolitiske talsperson er rakrygget i viktige saker. Venstres stadige dilemma er at de har mange gode saker å sloss for i samarbeid med partier som har langt igjen på de samme områdene. Men dyrene har ikke blitt glemt i kampens hete av Venstre de fire siste årene, og for det fortjener de anerkjennelse.

Flest forslag for dyrene

Det partiprogrammet som i størst grad omtaler dyr positivt, og som nevner hensyn til dyr som en gjennomgående kvalitet, er MDG. Som del av presentasjonen på programmets første side lover MDG ”solidaritet med andre mennesker, solidaritet med fremtidige generasjoner og solidaritet med dyr og natur.” Som underkapittel under første kapittel ”Vårt livsgrunnlag”, finner man ”Dyrevelferd”. Her skriver MDG at ”dyr som holdes i fangenskap av mennesker skal ha mulighet til å utfolde sin naturlige atferd, inkludert hvile, bevegelse og stimulerende aktiviteter, være utendørs i blant og få dekket sosiale behov”. De mener ”dyrevelferd fortjener en langt større plass i den norske politiske debatten”, og erkjenner at ”hvis dyrenes rettigheter skal respekteres, er det behov for en reform av mange typer dyrehold i Norge”.

Mange av MDGs løfter er likevel rundt formulert om strengt tilsyn og god velferd. Men vi finner også flere konkrete forslag enn hos andre partier. MDG vil utvide dyrepoliti til resten av landet og ”opprette et eget dyretilsyn under Klima- og miljødepartementet”. De vil ”forby pelsdyroppdrett og import av produkter fra pelsdyroppdrett”; ”gå gjennom alle forskrifter som regulerer dyrehold, jakt og fangstmetoder for å styrke krav til dyrevelferd”; kreve ”plass, naturlig stimuli, bedre luft og tilgang på dagslys” for kyllinger; innføre ”dyrekunnskap i naturfag og etikkundervisning i grunnskolen”; ”fremme alternativer til dyreforsøk” og ”hindre at dyr utnyttes i underholdningsøyemed”. De vil også ha lavere antall fisk i oppdrett, ha kortere slakteritransporter og fremskynde løsdriftskrav for kuer til 2024. For familiedyr vil de ”etablere og støtte sentre for hjemløse dyr som skal drive omplassering” og ”støtte ID-merking”.

Også når det gjelder kjøttindustrien og miljø er MDG tydeligst blant samtlige partier. De vil ”rette langt større oppmerksomhet mot andre utslippskilder, som kjøttforbruk og avskoging”, ”stimulere til et mer vegetarisk kosthold” og ”redusere kjøttforbruket i Norge av hensyn til helse, miljø og dyrevelferd”. Offentlige kantiner skal ”minst én dag i uka servere kun vegetarmat, og alltid ha et fristende vegetartilbud”. De vil ”øke momsen på kjøtt” og ”vri landbrukstilskuddene slik at det blir mer lønnsomt å produsere vegetabilsk mat”.

Rovdyr har MDG forbedret seg på siden sist: De vil ”bygge opp svekkede bestander av (...) rovdyr”, ”etablere Norges første nasjonalpark som har et helhetlig økosystem som inkluderer rovdyr” og ”ha minimum 8-10 helnorske ynglinger av ulv”. Også andre ville dyr vies omtanke ved ”flere viltoverganger over veier, toglinjer og andre barrierer”. Derimot har punktet om at MDG er imot sel- og hvalfangst i all stillhet forsvunnet fra programmet.

Dyrevelferdsengasjementet til MDG skal ikke tas for gitt, og det er stadig fare for at motkrefter i partiet vil feie hensynet til dyrene under teppet. Men på papiret skiller MDG seg fortsatt positivt ut, og i praksis har deres ene stortingsrepresentant tatt opp flere saker om dyrevelferd i forslag og spørsmål enn hvert av de andre partiene. Det synes å være liten tvil om at en større MDG-gruppe på Stortinget vil være en stor fordel for dyrene.

Trapper langsomt opp

Av alle underpunkter i Rødts program finner man dyrene under ”Norsk landbruk skal drives i pakt med naturen og ha god dyrevelferd” - plassert under ”Mat og landbruk”. Til tross for at kapittelet er lite helhetlig og inkluderer punkter som ”bønder og reineiere skal ikke lide økonomiske tap som følge av opprettholdelse av levedyktige rovdyrstammer”, er flere viktige tiltak inkludert: Rødt vil ”at pelsdyrnæringen skal avvikles”; ”ingen flere utsettelser av krav om løsdriftsfjøs” for ku; ”opprette et eget dyrevelferdstilsyn” og forbud mot ”ville dyr på sirkus”.

Når det gjelder miljø har Rødt lite fokus på kjøttindustriens konsekvenser. Man kan kun ane en innrømmelse av dette i punktet om at ”opplysningskontorene innenfor landbrukssektoren skal fordeles på en sånn måte at det legges mer vekt på et miljøvennlig kosthold”. De vil ikke ha ”mer fisk i merdene enn i dag” i oppdrettsanlegg, og nevner dyrevelferd i forbindelse med fiskeoppdrett.

Rovdyr ”skal sikres sin plass der de er en naturlig del av de norske økosystemene” og alle arter skal ”bevares på lang sikt i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder”. Et stort pluss får de for punktet om at ”yngletidsfredning må være absolutt, hijakt må ikke tillates”.

Rødt får ikke den samme plassen som stortingspartiene i politiske debatter i samfunnet, og dermed er det også hardere konkurranse om temaene når de først kommer til orde. Likevel er det tydelig fra programmet at dyrevelferd er blant de sakene som kommer noe bak i rekken av saker som Rødt prioriterer. Ikke desto mindre har de oppgradert seg siden sitt siste program, og skal ha honnør for det.